Håper mange av kommunens innbyggere finner veientil Arbeider`n framover!
Nå har Øvre Eiker Frivillig Sentral satt i gang med noe som heter FROKOSTPRATEN, i den “nye” kafeteriaen i bygget! Her er alle, i alle aldre, velkomne og det er flotte frivillige som er drivkreftene bak “Frokostpraten”
De handler inn og setter på et koselig frokostbord,hvor man kan forsyne seg så mange ganger man har lyst.
Åpent fra kl.09.00 – 11.00 og prisen er kr.30,- pr. person!
Følg med på hva som skjer på Arbeidern framover….. mye er på gang!!!!!

Drivstoff

Oljeprisen har synket betraktelig og jammen kommer bensinprisen dalende etter også. Mandag og tirsdag lå den i underkant av tjue øre under tiern på den billigste stasjonen her i Eiker.

Bensin og diesel lå likt på prisstigen og det skal bli spennende å se hvordan prisene utvikler seg fremover.
Det begynner å bli en stund siden prisene sist lå under 10 kroner literen.
OPEC-landene har varslet at de vil kutte sin produksjon for å motvirke den fallende oljprisen, men det spørs om ikke virkningen av finanskrisen, sammen med at flere oljeproduserende land erfaringsmessig ikke er så lojale som de gir intrykk av, vil føre til en forholdsvis lav oljepris og dermed bensinpris en god stund fremover.
Men det gjelder å glede seg mens man kan, ifølge norske eksperter vil bensin og dieselprisen stige opp over 20 kroner i løpet av forholdsvis få år. Ja, faktisk ble prisen spådd til å nå 50 kroner i 2030 av NHOs forskere som så på fremtidsperspektivene.

Hva mener du om fremtidsutsiktene for bensin og dieselprisene?

Nå gidder jeg snart ikke å se på TV. Reklame opp og i mente.De bryter av midt i programmer,med den samme dritten man så 10 minutter tidligere.Om igjen og om igjen går det. Går det an tro,å betale noen hundrelapper for å slippe reklamen? Alternativet blir at man kutter ut hele TV-dritten.Det finnes faktisk bedre ting å foreta seg en å sitte å se på reklame.Origo kanskje??

Å bruke straff som reaksjon på lovbrudd, er i dag sett på som “naturlig”, som “innlysende riktig”. Få stiller spørsmål ved om lovbryteren overhodet skal straffes. Diskusjonen handler i beste fall om hvordan de skal straffes, om for eksempel straffens innhold, lengde og hvor belastende den skal være. Hvorvidt straff reduserer kriminaliteten eller om fengsel faktisk forbedrer den som bryter loven, interesserer de færreste seg for.

Folk flest tror straff, og spesielt “frihetsberøvelse”, virker oppdragende og avskrekkende, og skremmer til lovlydighet. De ansvarlige for straffen påstår nemlig at denne type reaksjoner fører til mindre kriminalitet. Derimot vet man av erfaring at bare et mindretall av de som straffes blir lovlydige, og at de som fengsles begår flere nye lovbrudd enn andre lovbrytere, at fengsel er “universiteter for de kriminelle” og at den allmennpreventive effekten er ønsketenkning.

Det kan være mange grunner til å reagere overfor lovbrytere; ønske om gjengjeldelse, hevn, hensynet til offeret, demonstrere sin handlekraft overfor avvikere, fortelle hvor makta sitter, minne om normene i samfunnet, hindre privat rettshåndhevelse, skille samfunnets syndebukker fra lovlydig borgere, uskadeliggjøre, avskrekke, behandle, rehabilitere, forhindre fremtidige lovbrudd, osv. Å straffe lovbrytere blir i vår kultur gjerne begrunnet med de virkningene starffen hevdes å ha.

Jeg mener vi bør ser nærmere på alternativer til den tradisjonelle straffereaksjonen. Og forsøke se med nye øyne på de som begår lovbrudd. Samfunnsøkonomiske hensyn viser klart at frihetsberøvelse over mange år, uten rehabilitering, er kostbart i dobbel forstand. Selve fengselsoppholdet, og mangelfull rehabilitering tilbake til samfunnet, koster ufattelig mange penger og resursser.

Våger vi tenke nytt om dette?

Kilder: Arnulf Kolstad, Psykologisk Institutt NTNU, St meld nr 27 Om kriminalomsorgen

Vi har endelig fått et nytt pol i Hokksund, et pol som har blitt etterspurt mange år. Nå reagerer folk på vareutvalget i butikken og klager på at det og det mangler. Skjønner de ikke hvordan dette fungerer? Forventer eikværinger at vinmonopolets størrelse skal være på lik linje med butikker i de store byene? Er dette typisk bygdefolk – at man må klage på alt?

Torsdag åpner omsider Vinmonopolet i Hokksund. “-Endelig” – høres det fra byfolk som er i felles gledesrus over at en mangeårig kamp har blitt realisert. For et pol har vært et ønske fra blant annet handelstanden slik at sentrum skal trekke folk til seg som en magnet.
Men er alle eikværinger glade for et statlig selskap og en “ønskebrønn” som vil skape enda et nytt giv for stedet?
De som er ofte ute i gatene ser rusproblematikk på nært hold. Byen har narkomane og sitt lokale “vannhull” med folk som har funnet sitt tilholdsted. Hvordan vil et pol midt i sentrum påvirke et bybilde med et yrende folkeliv. Vil rusen bli mer synlig?